ISPO hvafornoe? 

ISPO er verdens største messe for sport- og friluftsprodukter og arrangeres i München 26.-29. januar. Dette er den friluftsinteresserte utstyrsnerdens svar på teknologindustriens CES-messe og spillindustriens E3-messe. Det er en stor messe, sinnsykt stor messe med mange hundre forskjellige produsenter, distributører, leverandører, importører og forhandlerer. Priser blir delt ut, paneldebatter og pressekonferanser holdes, trender og nye kolleksjoner presenteres og store avtaler signeres. Dette er stedet å være om du skal drive seriøs business innenfor området friluftsutstyr. Til ISPO er jeg på vei :-D

ISPO er en B2B-messe og ikke åpen for publikum. På grunn av dette måtte jeg finne en aktør som kunne skaffe meg adgang, og heldig som jeg var fikk jeg mulighet til å bli med Aclima (Norsk produsent av funksjonelt ullundertøy). 

Jeg har lenge visst om at ISPO finnes, og men store øyne fulgt med på hva som har skjedd tidligere. Å kunne dra på en slik messe fullstappet med spennende tur- og friluftsprodukter er drøm som jeg nå er heldig å få oppfylle. Ikke bare er dette spennende fordi jeg får mulighet til se og ta på de nyeste og mest innovative tur- og friluftsproduktene, men det vil også være utrolig lærerikt og en erfaring jeg ikke kan få noe annet sted.

Jeg gleder meg utrolig mye og skal komme med oppdateringer underveis. Følg med på bloggen og på Facebook!

Jeg er for tiden på utveksling til ETH i Zürich i Sveits. Det er mye å gjøre, men jeg har likevel rukket å dra på en del turer. Det jeg ikke har rukket er å legge ut bevis her på bloggen.

Sveits

Sveits er et utrolig vakkert land, og er du glad i å gå på tur er dette et eldordao for deg. Bristensee
I midten av september gikk turen til Rot Bristen, hvor vi snudde i tide, men likevel hadde en utrolig fin tur. Ta en kikk på bildene her på min facebook-siden min.

 

I slutten av september gikk turen lenger østover, til Wasserauen, Rotsteinpass og Säntis i Appelzellerland. Spisse grønnkledde fjellrygger og alpesteinbukk var noe av det vi fikk oppleve på denne overnattingsturen.

Alpesteinbukk
Slovenia

For et par uker siden dro jeg enda lenger østover – til Slovenia. Slovenia er også et veldig fint land for å gå på tur i. Slovensk bondeland Jeg har legge hatt lyst til å dra dit. Jeg hadde ikke noen større planer enn at jeg skulle på tur, at jeg skulle sove ute, og at jeg skulle gå nokså langt. Jeg hadde kikket litt på kartet før jeg dro, men området jeg hadde sett meg ut viste seg å være vanskelig å komme til, så i stedet hoppet jeg på første buss som kunne få meg et stykke bort på flyplassen. Jeg fikk gått langt (80 km), sett mye (skog, epletrær og vedstabler) og sovet ute (under åpen himmel og i en barhytte). Jeg tok ikke så mange bilder underveis, men filmet desto mer. Jeg kommer til å sette sammen klippene, men inntil videre kan du få en smakebit her:

 

Liechtenstein

Siste skudde på turstammen er Lichtenstein. Bildene kan du se her via Facebook-siden min:

I dag ble jeg tatt litt på senga. Plutselig hadde NRK postet bildet mitt til om lag 10 000 følgere på Instagram – i tillegg til at det ble vist på TV. Nå poster NRK mange andre bilder også, men jeg synes det var stas – i hvert fall siden jeg var veldig fornøyd med bildet selv.

De siste månedene har det vært sommer og jeg har prøvd å tilbringe mer tid ute og mindre tid foran pcen. Derfor har det blitt lite posting på sidene her. Da jeg i dag så at NRK postet bildet mitt, ble jeg altså tatt litt på senga. Nå er det ikke slik at alle de 10 000 menneskene raste inn på min nettside, men en slik fronting gir jo økt trafikk. Det føltes litt som å få mange 100 gjester hjem i huset rett før du hadde tenkt å rydde, bone, male og klippe plenen. Vel, nytt innlegg har det blitt og på facebook-siden min (https://www.facebook.com/Godfoto.no) har det kommet bilder fra New York. Ikke glem å like siden når du først er inne.

Dette er forresten bildet det er snakk om:

Lars Laache stuper

Må nesten poste en annen versjon av bildet også – siden svevet er så fint :-)

Lars Laache stuper - versjon 2

 

Bildene er fra ei fyrlykt i leia rett øst for Hovedøya innerst i Oslofjorden. Jeg og Lars var ute på en liten padletur da vi fant ut at vi kunne campe på denne lille betongklossen. Det var litt knotete å komme seg fra kajakkene og opp, men på toppen hadde vi god utsikt til forbipasserende båter mens vi nøt både sol, melon og nektariner. Etter å ha tatt et stup la jeg merker til dette utrolig stilige motivet. Kajakker, fyrlykt, en svevende stuper, barcode og operaen i bakgrunnen samt, men kunne det la seg gjøre å fototgraferes? Jeg hadde bare mobilkameraet, men bandt det godt fast i håndleddet og svømte ut med en hånd over og en under vann – og det gikk utmerket!

Det er ekstra gøy å få til bra bilder når forholdene og utstyret ikke er helt optimalt :-)

Vi skriver 18. mai i dag og snart er det juni, men hvor ble det av alle dagene i mai? Det lurer jeg litt på.

Dagene har flydd, men noen av de har jeg klart å dokumentere i farten. Hva synes du om bildene?

4.mai:

Bålfrokost

 

Heddal stavkirke

6. mai:

Sognsvann

 

Vår

 

 

Det har vært litt hektisk de to siste ukene etter at jeg kom hjem fra Asia, men etter en helg hjemme i Trondheim begynner jeg nå å komme ajour.

Når jeg er på tur bruker jeg en Samsung Galaxy Tab og en tilhørende WordPress-app til å laste opp blogginnlegg med bilder. Av en eller annen grunn blir bildene da veldig uskarpe. Dette er selvfølgelig beklagelig og hvis noen har gode løsninger for å forhindre dette tar jeg gjerne imot forslag. Hvis du vil se bilder fra turen som ikke er uskarpe kan du ta en titt i fotogalleriet. Her ligger det nå bilder fra både Tyrkia, Singapore, Malayisa, Brunei og Filippinene pluss et bonusland – Island (som jeg besøkte for lenge siden).

Gullfoss på Island

Gullfoss på Island

Månedens produkt er oppdatert og denne gangen kan du lese om hvordan du på best mulig måte kan få rent vann på reisen.

Når jeg først skriver litt kan jeg også røpe at jeg har fått meg en sommmerjobb som innebærer en del friluftsliv, men akkurat hva det innebærer kan jeg fortelle mer om senere.

På speiderfronten kan jeg melde om at jeg akkurat har blitt valgt inn i landsstyret. Jeg ser frem til å hjelpe speidergruppene rundt i landet med å fortsette utviklingen av unge, engasjerte og inkluderende ledere, og å fortsette med å skape gode opplevelser for stolte og aktive KFUK-KFUM-speidere.

Vi snakkes!

Negara Brunei Darussalam – et av verdens minste og minst befolkede land. Et lite eneveldig monarki på øya Borneo, som ble selvstendig fra Storbritannia i 1984.  Et sultanat hvor olje, gull og islam er tingen.

image

Jeg reiser med buss fra Sarawak og inn i Brunei. Jeg går av bussen for å gå gjennom passkontrollen. På veggen henger bildet av sultan Hassanal Bolkiah og hans kone. To portretter som viser seg å gå igjen i alle offentlige bygg og private hjem. På disken står Brunei sitt flagg. Dette karakteristiske hvite, svarte og gule flagget. Et flagg jeg har kjent til siden jeg var liten, kun av den enkle grunn at det ser så annerledes ut. Et flagg som hadde tatt seg godt ut i masta på ei sjørøverskute. Dette er Brunei.

Jeg besøker kun hovedstaden, Bandar Seri Begawan. Midt i byen finnes en stor gresslette. Det er ikke en park og ikke en fotballbane, men en paradearena for sultan Hassanal Bolkiah.

image

Slippers uten eiere. Mennene er inne i moskéen mens damene venter ute og har gjort i stand “kirkekaffen”.

image

Stille utenfor moskéen

image

image

I Brunei betales ingen skatt samtidig som skolegang, helsetjenester og fritidsaktiviteter er gratis. Biler subsidieres av myndighetene og diesel koster 1, 4 NOK /liter. Innbyggerne ser ikke ut til å juble av den grunn, for gatene er folketomme og bilstøyen ikke merkbar. En nærmest dyster stemning.

image

I hovedstaden er det også mange som bor i såkalte “water village” (pålehus). Selv om huslyene ser fullverdige ut så eier også disse biler.

image

image

image

utifra bildene ser det nå ut til at alt i Brunei dreier seg om Omar Ali Saifuddien Moskéen. Det gjør det selvfølgelig ikke. Om du beveger deg litt rundt vil du støte på en rekke andre gullbelagte moskéer og palasset med store kuppeler.

Er dette alt? Nei, det er det ikke. Brunei består av 80% skog. Skogsressursene har blitt spart som følge av de rike oljeforekomstene. Er du glad i skog, natur og park kan du ta turen til parkområdet rundt Tasek Lama. Her finner du både utkiktstårm, nasjonalfossen, aper (om du er heldig), asfaltert løyper samt mer naturlige stier (jungle tracks).

image

Skal du prøve deg på jungelen tracks bør du være godt utrustet med vann. Stiene går opp og ned bratte åser, og jeg tror aldri jeg har svettet så mye før.

image

Mange fine stier er å finne, men GPS og/eller kart er å anbefale. Du kan evt. ta bilde av oversiktskartet som er satt opp.

image

Etter å ha vandre omlag en time møtte jeg på, helt ut av intet, denne karen. Han nevnte noe om bord og mat, men jeg vet ikke om han skulle lage spisebord eller om han trengte mat på bordet.

image

For turen hadde jeg sett meg ut en liten åstopp jeg tenkte å gå opp på. På toppen var det noen som hadde vært før. Noen (sannsynligvis mannen med macheten) hadde forstått det med å ikke bygge hus på sand, men på fjell. Fjelltoppen var med andre ord inne i huset hans og stien videre likeså.

image

I “huset” var ingen, og siden stien likevel gikk gjennom tok jeg meg en kikk rundt. Det var litt vanskelig å kategorisere stedet, men en slags restaurant (uten folk, meny og priser) kunne det minne om.

image

Ikke nok med at stedet var noe spesielt innredet (selvfølgelig med bilde av sultanen på veggen), men i områdene rundt huset hang det alt mulig rart i trærne. Alt fra kakebokslokk og kjoler til gamle tomme motoroljekanner. Kanskje en form for apeskremsel. Snodig var det i hvert fall.

image

Det var vel det jeg hadde å beretter om dette spesielle landet i øst. Som tilleggsopplysning kan jeg nevne at det er ikke noe valgt parlament og politisk opposisjon er forbudt. Og så et siste bilde av Omar Ali moskéen. Her med båten og lagunen i front.

image

I forrige uke var jeg på Borneo. Borneo er verdens tredje største øy(etter Grønland og Ny-Guinea). Den er grønn og frodig og bestod en gang kun av regnskog. Da jeg fløy fra kystbyen Miri og inn til Mulu så jeg mye grønt.

image

Mønsteret er stilig og fascinerende, men også skremmende. På bilde ser du palmeoljeplantasjer. De er store – uendelig store. På omtrent hele flyturen (riktignok bare 20 min) var palmer plantet på rekke og rad det jeg kunne se.  Helt fra Miri til vi kom inn til nasjonalparkområdet rundt Mulu. En innfødt fortalte meg at hvis jeg fløy fra Kuching til Miri (1 times flytur) så det likedan ut.

Å plante trær er bra, men å rasere regnskog for å plante palmetrær er ikke bra. Viktig flora og biodiversitet forsvinner. Det gjør dyrene også. En Innfødt jeger som jeg pratet med så at de hadde merket stor nedgang på mengden av dyr de siste 20 årene.

Hva med effekten av å skape arbeidsplasser? Vel, lønningene er lave, så arbeiderne er ofte fra land som Filippinene og Thailand og det gir dermed ikke så mye til lokalsamfunnet. Pengene går gjerne til et fåtall eiere som drar avgårde og finner nye steder når ressursene er oppbrukt/ødelagt

Mange i Norge har skjønt at palmeolje ikke er bra. Har du?

Det var dagens politiske naturverninnspill. Nå kommer noen bilder fra oppholdet i Mulu nasjonalpark, for Mulu er mye mer enn pinakkeler. Trykk på ett bilde og bla videre.

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Ha en fin dag!

Jeg kom til Manila i dag formiddag brukte noen timer på å gå rundt og kikke. Jeg valgte områder (SM Manila – Rizal park – Intramuros) som jeg anså som relativt ok å gå rundt i som turist. Jeg var aldri redd, men følte meg ikke videre tilpass heller. Selv 5-dollarsklokka jeg bestilte på internett fra Kina tok jeg etterhvert av og la i den slitne Elixiabagen jeg hadde et godt grep om. I bagen hadde jeg også kameraet som jeg nesten ikke tok bilder med. Jeg hadde det i bagen i stedet for i kameraveskene for ikke å flashe for mye cash.

Bilde under tok jeg i en fin rolig park med lite folk. Det er ikke representativt for hvordan Manila ser ut, høres ut og oppleves. Det eneste som er representativt er våpenet.

image

Så mine inntrykk fra dagen er:
● politiet bærer hagle
●kjøpesentervaktene har våpen og sjekker alle som skal inn for våpen på kroppen
●folk er veldig pågående, spesielt taxier, taxi-innkastere og sykkeltaxier. Sistnevnte følger gjerne etter til en den ene parten gir opp
●folk pisser åpenlyst på gata
●liten unge (2-3 år) følger etter meg et langt stykke
●på gata leker nakne barn
●i gatene/på trappene/kjøkkenvinduet finnes utallige boder/butikker/serveringssteder og ymse kombinasjoner av disse. Til og med hundevalper selges i boder på gata.
●det finnes ikke fotgjengerfelt og trafikken er helt kaos
●og en siste ting som egentlig ikke gjør noe, men som var litt bemerkelsesverdig, er at hvis du vil ha papir på toalettet på kjøpesenteret kan du kjøpe det på automat.

Det var altså litt av mine opplevelser fra i dag. Jeg tror ikke Manila blir et turistmekka med det første. Resten av Filippinene derimot har mye spennende å by på.

Som du kanskje skjønner er jeg ikke så veldig gira på å tilbringe så mye mer tid i denne byen. Derfor drar jeg videre allerede i morgen. Jeg flyr til Legazpi city hvor det det er litt mindre folk og sannsynligvis noe roligere. Det er også herfra turen til Mount Mayon går om jeg klarer å finne meg en guide/gruppe.

Noen uker før jeg skulle reise ble jeg gjort oppmerksom på jeg burde ha booket en guide..

Planen var å fly fra Miri i Sarawak(Malaysia) og inn til Gunung Mulu nasjonalpark i jungelen på Borneo. Derfra skulle jeg dra med båt oppover elva for så å gå 9 km til den såkalte “Camp 5″. Etter overnatting i camp 5 skulle turen gå grytidlig om morgenen 1200 høydemeter oppover bratt regnskog til de særegne kalksteins-pinakkelene. Disse hadde jeg sett bilde av på internett og var så og si hovedmålet med å dra til Borneo.

For turen fra Mulu til pinakkelene visste jeg at jeg trengte guide, men jeg hadde ikke tenkt over at jeg måtte booke så god tid i forveien.

Etter å ha innsett at jeg burde ha booket sendte jeg øyeblikkelig forespørsler til flere forskjellige guidefirmaer. Negativt svar var det eneste jeg fikk. Jeg hadde allerede bestilt flybillettene, så jeg måtte jo bare dra. Jeg tenkte at jeg kunne prøve å få til noen når jeg var på stedet.

Fremme på nasjonalparksenteret i Mulu var det heller ikke gode nyheter å få. Alle turene var fullbooket, og å leie en egen guide for bare meg ville blitt alt for dyrt. Dermed var det bare å begynne og prate med andre turister på stedet for å høre om noen tilfeldigvis skulle ta den samme turen og om de tilfeldigvis hadde plass i gruppen til én ekstra. Jeg pratet med mange, men jeg kom ikke noe nærmere målet mitt.

Jeg begynte å miste håpet hadde lyst til å bare gi opp. Litt forkjølet av varmt ute/kaldt inne, og litt sliten på grunn av litt lite mat fikk meg til å tenke at jeg kanskje egentlig hadde hatt godt av litt hvile. Tiden begynte dessuten å renne ut. Jeg tenkte flere ganger over hvordan jeg kunne skrive et blogginnlegg om at noen ganger må en rett og slett se drømmene sine sine seile av gårde, enda de er irriterende nære. Det kan være store kameler å svelge, men noen ganger må det til.

På dag 2 i parken bestemte jeg meg for å bestille en halvdagstur for dag 3 til Clearwater cave (som ligger på veien til Camp 5). Derfra kunne jeg prøve å få båthaik videre oppover elva og satse på å finne en guide i Camp 5. Jeg hadde ikke helt troen, men måtte bare prøve.

Ikke nok med at pinakkelturene var fullbooket, men også sovesalen jeg bodde på vår fullbooket slik at jeg natt til dag 3 måtte flytte over til et annet hostell. Morgenen etter var jeg tidlig oppe for å rekke turen til Clearwater cave. Ved frokosten satt det seg en dame ved bordet mitt, og tror du ikke hun skulle på pinakkeltur? Jeg kunne blitt sjalu, men ble heller glad da jeg skjønte at det var en nokså liten gruppe som skulle. Etter litt prating med guiden og rasling med ringgit(lokal valuta) var turen plutselig i boks!

Ting gikk ikke helt som planlagt, men det endte veldig godt likevel. Her kommer dermed bildene fra turen:

image

Utrolig fantastisk deilig å cruise oppover med elvebåt.

image

Stopp på veien hos nomadefolket som nå hadde slått seg til ro.

image

image

På vei gjennom jungelen mot Camp5.

image

Hvis du lurer på hvorfor sokkene er høyt oppe – innsekter og diverse..

image

Mange spennende skapninger i skogen, rød snegle f.eks.

image

På vei oppover lia.

image

1000 høydemeter måtte klatres før klokken 11 for å få lov til å fortsette til toppen. Å gå i dette sleipe terrenget i mørket er ikke bra. Ettermiddagsbygene, som et ganske drøye, er også greie å unngå.

image

Etter tusen meter begynte den virkelige moroa. Tau, stiger og klyving. En slags via ferrata-rute, bare uten muligheter for så veldig lange fall.

image

Glad og fornøyd gutt

image

Etter flere timer oppoverbakke i tett skog var det deilig meg utsikt. Flott utsikt!

image

Og dette er altså pinakkelen e jeg har skrevet om.

image

image

image

image

Utsikt fra Camp5 hvor vi sov to netter.

Så moralen dette innlegget? Vel, det blir vel bare klisjé å si at ting som regel ordner seg, og at noen ganger tar det litt lenger tid. Jeg sier heller “don’t just travel, explore!” som det stod på navnelapper til en på flyet i dag.